Karen Mowat var enearving til farens stor jordegods, og var vel det rikeste gifte i landet. Den som ”skjøt
papegøien” var Ludvig Holgersen Rosenkrantz, som blev gift med hennne omkring 1658.
Han var født i Odense og tilhørte en fremtredende dansk adelsslekt, men var selv forgjeldet.
Ludvig hadde i ungdommen vært i utlandet for å lære krigskunsten og annet, og blev senere knyttet til den
norske hær. I 1658 blev han utnevnt til krigskommissær nordenfjells (nordenflells innbefattet den gang også
Vestlandet) med en gasje av 1200 rdl. Samme år var han med bergenhusingene til Tromdheim for å ta
Trøndelagen tilbake fra svenskene.
Som nygift bodde han først på Hovland, men dag svigerforeldrene var døde, begynte han i 1661 å bygge
herrestet på Hatteberg (Rosendal).
Dat blev først ferdig i 1665 og kostet mange penger, så han måtte selge av jordegods for å greie gjelden.
Han var forresten en dårlig økonom. Selv om han eide stort jordegods og hadde gode embeder, var han stadig i
pengevanskeligheter. Han blev i 1673 generalkrigskommisær, assessor i overfoffretten og amtmann over
Stavanger Amt. 1680 blev han stiftamtmann i Kristianssands Stift og måtte bo i Kristiansand, hvor han døde
23.8. 1685.
Den 14.1. 1678 ophøiet kongen på ansøkning en stor part av godset til friherreskap eller baroni under navn
Rosendal med Hatteberg som hovedgård og Mel og Sem som sædegårder, samt underliggende ukedags- og
strøgods. Baroniets samlede skyld var på 231 låper, 3 spand og 10 merker smør, lik 579 tønner og 3 kvarter
hartkorn. Dette var ikke alt godset som hustruen hadde arvet, hun fikk ca. 925 tnr. hartkorn efter foreldrene.
Sædegåreden Hovland,Onarheim,Gjersvik og Malkenes på Tysnes , Ask og Axelvold i Nordhordland med
underliggende jordegods var holdt utenfor (allodialgods), men en del av dette var nok solgt før baroniet vlev
oprettet. Baroniet skulle bare gå i arv i mannnslinjen og kunde ikke pantsettes eller selges. Kirkene i Kvinnherad
gikk også over til baronen med kallsretten. Likeledes fikk ha domsrett over sine bønder og hadden birkedommer
til å sjøtte rettspleien.
Karen Mowat døde i Kristiania i 1675 og i 1679 giftet han sig igjen med en tysk dame Clara Catharina v.
Stockhausen som hadde vært kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie. Med henne hadde han ikke barn.